Mekanisk fjerning og høytrykksspyling av nøtene kan spre sykdom, stresse fisken, påvirke fiskehelsen og øke dødeligheten. 

Spyling kan føre til utslipp av partikler, inkludert organiske fragmenter, patogener, og eventuelle rester av biocider avhengig av materiale og biocider. 

Forskning viser at Tralopyril er en effektiv og bærekraftig løsning mot begroing av nøter i oppdrett.¹⁰ Brukt riktig bidrar det til god fiskehelse i merdene, samtidig som kravene til trygg mat, miljø og dyrelivet rundt merdene ivaretas. Tralopyril er et organisk og metallfritt alternativ til tradisjonelle kobberbaserte løsninger, som i motsetning til kobber, ikke hoper seg opp i miljøet.

Oppdrettsfisk trenger rent vann og gode omgivelser for å trives og vokse. Rene merder er avgjørende for dette. Dersom oppdrettsnøtene gror igjen av skjell og alger blir det dårligere gjennomstrømming av vann. Dette kan føre til fremvekst av bakterier, parasitter og sykdom som skader fisken og økt dødelighet.⁹

Ja, da Tralopyril for første gang ble godkjent i EU i 2014, ble det gjort grundige vurderinger for å sikre at det ikke er farlig for mennesker eller miljøet.¹⁴

Miljødirektoratet vurderer og godkjenner bruken av enkeltprodukter, under visse betingelser. I dag er det to produkter som er godkjent i Norge som inneholder tralopyril til bruk for å hindre antifouling på oppdrettsnøtert (AquaNet Premium og AquaNet Boost)¹². I tillegg er produkter med tralopyril i blanding med sinkpyrition tillatt under den nasjonale overgangsordningen.

Miljødirektoratet vurderer nå nye tralopyril-produkter, og flere søknader er under behandling.¹³

Norge overtok ansvaret for en rutinemessig revurdering av Tralopyril i 2023. Tralopyril er underlagt rutinemessig regodkjenning fra Miljødirektoratet, senest innen 30. juli 2027. 

Ja, Tralopyril har vært godkjent til bruk i havbruk i Norge/EØS for bruk i antifouling-produkter under EUs Biocidforordning (BPR, forordning (EU) 528/2012) siden 2015.¹¹

Tralopyril er underlagt rutinemessig regodkjenning fra Miljødirektoratet, som skal sluttføres senest innen 30. juli 2027.

Nei, tralopyril er ikke klassifisert som kreftfremkallende, mutagent eller skadelig for fruktbarhet. Det er vurdert og godkjent etter EUs regler.

Tralopyril er nøye vurdert og godkjent etter Eu’s regler for klassifisering, merking og emballering (CLP, Forordning (EC) 1272/2008) som en del av godkjenningen under EUs biocidforordning (BPR, Forordning (EU) 528/2012).

Nei, all notimpregnering må håndteres på en trygg måte, med god ventilasjon og riktig verneutstyr (PPE) tilpasset arbeidsoppgavene. Kravet til verneutstyr er ikke større – og i noen tilfeller kan det til og med være mindre - ved håndtering og bruk av tralopyril, enn ved bruk av kobberbaserte impregnering.

Nei, det er undersøkt hos flere arter, som fisk og skjell, og det er liten risiko for opphopning. Miljødirektoratet vurderer nå nye produkter med tralopyril. Deres dokumentasjon viser at tralopyril brytes relativt raskt ned i miljøet og har lite potensial for å kunne oppkonsentreres i næringskjeden.¹⁶

Ja, fisk fra en rekke oppdrettsanlegg har blitt undersøkt gjentatte ganger fra 2017 og til i dag. Tralopyril har konsekvent blitt dokumentert i ikke-påvisbare eller sporbare nivåer, som verken er skadelige for fisk eller mennesker.¹⁵

Ifølge Miljødirektoratet har konkludert med at en vanlig forbruker får i seg 2700 ganger mindre enn det som regnes som trygt. De har konkludert med at en voksen person ville måtte spise 3,9 tonn laks hver dag for at det skulle være helsefarlig.

Nøter impregnert utenfor EØS følger ikke de samme reglene som i Norge. Derfor er det usikkert hvor trygge de er å bruke.

Havforskningsinstituttet fant svært små mengder tralopyril (0,5–1,2 ng/g) i blåskjell som satt fast på en behandlet not. Disse skjellene regnes som målorganismer, det vil si organismer som middelet er ment å virke mot, og de ville derfor uansett ikke bli høstet for menneskelig konsum. Likevel utgjør mengden tralopyril som er funnet, ingen helserisiko for mennesker. 

ADI (fastsatt av Norge i Premium PAR) = 0,0083 mg tralopyril/kg kroppsvekt/dag. Standard kroppsvekt for en voksen = 60 kg. ADI = 0,0083 × 60 = 0,498 mg tralopyril/dag. Maksimal resterende mengde i blåskjell (rapportert av IMR):

= 1,2 ng tralopyril/g blåskjell

= 0,0012 mg/kg blåskjell

0.498/0.12 = >400, dette betyr at en voksen må spise > 400 kg blåskjell for å nå et nivå som er skadelig for helsen. 

Nei. Resultater fra vannovervåkingsstudier i norske oppdrettsanlegg viser at tralopyril enten er umålbare eller finnes i svært lave konsentrasjoner som ikke påvirker oppdrettslaks.

Det høyeste nivået av tralopyril som er funnet i et norsk oppdrettsanlegg, var 8 ng/l. Den akutte toksisitetsterskelen (LC50) for tralopyril hos atlantisk laks (Salmo salar) er fastsatt til 2370 ng/l. Det er altså en svært stor sikkerhetsmargin mellom de nivåene som er funnet og de nivåene som kan ha noen effekt på oppdrettslaks.¹⁹

Nei. Resultatene fra vannovervåkingsstudier i norske oppdrettsanlegg viser at tralopyril eller metabolitter ikke kan påvises eller forekommer i ekstremt lave konsentrasjoner som ikke påvirker blåskjell eller østers.¹⁸

Den høyeste konsentrasjonen av tralopyril funnet i norske oppdrettsanlegg var 8 ng/l. Den akutte toksisitetsgrensen (LC50) for stillehavsøsters, en filtrerende bløtdyrart som blåskjell, er 1681 ng/l. Langtidsnivået uten observerbare effekter (NOEC) er 157 ng/l. Dette betyr at det er en svært stor sikkerhetsmargin mellom de målte nivåene og nivåene som kan ha en effekt på sensitive vannlevende organismer i nærheten av oppdrettsanlegget.

Nei, forskning viser at fisken ikke får dårligere helse eller vokser mindre ved de nivåene som finnes i merdene, tvert imot bidrar rene nøter til bedre fiskehelse.¹⁷

Avløpsvann og slam fra industrielle notbehandlingsstasjoner inneholder vanligvis en blanding av kjemikalier og må derfor behandles i tråd med gjeldende nasjonal og lokal lovgivning. Avløpsvann og slam sendes som regel til et industrielt forbrenningsanlegg, der tralopyril blir fullstendig destruert.

Temperaturen i forbrenningsovner for kjemisk avfall ligger vanligvis på mellom 800°C og 1200°C for å bryte ned Tralopyril og eventuelle nedbrytningsprodukter. Selv mer motstandsdyktige forbindelser som TFA omdannes til karbondioksid og hydrogenfluorid. På denne måten oppstår ingen miljøproblemer som følge av tilstedeværelsen av tralopyril og/eller TFA i avløpsvannet fra notbehandlingsstasjoner.

Ifølge avfallsforskriften (§10-7 og vedlegg IX) må avfallsforbrenningsanlegg opprettholde en minimumstemperatur på 850°C i 2 sekunder for vanlig avfall, og 1100°C i 2 sekunder for farlig avfall som inneholder mer enn 1% halogenerte organiske forbindelser (f.eks. klor). Dette sikrer fullstendig forbrenning av organiske stoffer, inkludert PFAS-forbindelser som TFA.²⁶

‍

Nei. Selv om Tralopyril faller under OECD sin brede definisjon av PFAS²², oppfører Tralopyril seg svært annerledes enn mange andre PFAS-stoffer og brytes raskt ned i sjøvann gjennom hydrolyse. Ved korrekt bruk dannes derfor ikke vedvarende PFAS-nedbrytningsprodukter. 

Nedbrytningsveien for tralopyril i vann er godt dokumentert gjennom studier fra uavhengige laboratorier. Når tralopyril brytes ned, omdannes trifluormetylgruppen (CF₃) til en karboksylsyregruppe (COOH). I denne prosessen dannes det ikke – og kan det ikke dannes – PFAS-komponenter som trifluoreddiksyre (TFA).²³

Eksperter fra European Chemical Agency (ECHA) vurderte biociddale virkestoffer som faller inn under EUs definisjon av PFAS (inkludert Tralopyril), og konkluderte med at dannelsen av TFA ikke forventes å være den dominerende nedbrytningsveien for noen av disse biocidaktive stoffene når CF₃-gruppen er knyttet til et stabilt aromatisk system.²⁴

En nylig fagfellevurdert ekspertuttalelse om nedbrytingen av Tralopyril konkluderer med at Tralopyril i marint miljø hovedsakelig brytes ned via hydrolyse til metabolitten CL322,250, med frigjøring av tre fluoridioner. Dette gjør dannelse av TFA via denne veien umulig. Avansert in silico-modellering bekrefter også at TFA ikke dannes under noen forhold. Flere solide vitenskapelige studier viser at andre, lignende stoffer brytes ned på samme måte.²⁵

‍

Nei. Høytrykksrengjøring kan vaske bort impregneringen, og stoffene kan havne på havbunnen og forurense. Derfor regnes dette som en lite bærekraftig og uansvarlig metode.

Nei. Målinger ved norske anlegg viser at det enten ikke finnes tralopyril i vannet, eller at nivåene er så lave at de ikke skader fisk eller andre organismer.²¹

Tralopyril brytes raskt ned i vann, og særlig i marint miljø, med en halveringstid i sjøvann (tiden det tar før stoffmengden er redusert til halvparten) ved 9 °C på kun 16 timer. 

Hovednedbrytningsveien er hydrolyse, som ikke krever lys, men sollys som trenger ned i kan forsterke nedbrytningen. De viktigste nedbrytningsproduktene som dannes i sjøvann er 200-1200 ganger mindre giftig for vannlevende organismer enn Tralopyril.²⁰